Kopping har lang historie i forskjellige former for østlig medisinsk behandling. Teknikken stammer trolig fra Kina, men den har også vært i bruk lenge i Vesten. I følge de to russiske legene Mikhael Bazanov og Valerij Kuotcheruoks teori (1985) gir menneskekroppens overflate, huden og ytre organer et bilde på tilstanden i kroppens indre.
Hudsoner som er kalde indikerer lav aktivitet i bestemte områder inne i kroppen, mens varme soner er tegn på det motsatte. Målet ved kopping er å «åpne» lukkede, kalde områder, og eventuelt dempe aktiviteten i stressede varme områder.
Behandlingen utføres med sugeskåler av glass som plasseres på huden og beveges i et bestemt mønster. Undertrykket som skapes bedrer sirkulasjonen i huden/muskulaturen og i kroppens indre organer der blodforsyningen er dårlig. Dette vil gi bedre nærings- og oksygentilførsel, samt stimulere transport av avfallsstoffer, og dermed bedre funksjonen. Kopping brukes blant annet ved muskel- og leddsmerter, nakkesleng, hodepine, migrene, dårlig blodsirkulasjon eller som støtteterapi ved annen form for behandling.
|
|
